Vanskelig å samarbeide når alle tjener på det

Dagbladet skrev i går en sak om at karbondioksidnivået på hele den nordlige halvkule nå for første gang er blitt målt til 400 ppm (parts per million), ifølge FN-organet Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). WMO mener at økningen forsterker teorien om at klimaendringer er menneskeskapte og som vanlig er i forbindelse med den typen nyheter advarer nå forskere om at tiden er i ferd med å renne ut dersom vi skal få bremset klimaendringene. I følge Dagbladet mener den norske klimaforskeren Pål Prestrud at dilemmaet nå er at «makthaverne må innse at utslippene må reduseres drastisk i løpet av kort tid».

Det fremstår som lettere absurd at verdens ledere ikke klarer å bli enige om tiltak alle ville ha tjent på. Freds- og konfliktstudentene som nå er på vei inn i et par vel fortjente feriemåneder vet imidlertid at nettopp det at alle tjener på klimatiltak kanskje er klimatiltakenes største problem. For enten en stat selv kutter sine utslipp eller ikke så tjener den på at andre gjør det. På kort sikt tjener de faktisk mest hvis alle andre kutter i sine klimautslipp, uten at de selv gjør det. Det som er kollektivt rasjonelt, eller best for alle – nemlig at alle stater kutter utslippene sine – er dermed i konflikt med det som er individuelt rasjonelt, eller best for en selv – å la andre kutte sine utslipp før en evt. vurderer å gjøre det selv. Utfordringen er derfor ikke, som Prestrud later til å mene, at verdens ledere må innse at de tjener på at utslippene kuttes. Utfordringen ligger i det å organisere det internasjonale samarbeidet for å redusere utslippene av skadelige klimagasser slik at det blir mer kostbart for enkeltstater å stå utenfor samarbeidet enn det er å la andre gjøre jobben for seg.



Visste du at Bjørknes Høyskole tilbyr Norges eneste bachelorgrad i freds- og konfliktstudier? Sjekk ut våre Facebooksider. 

Turlederne avslutter

Nå har alle studentene fortalt om sine opplevelser og store og små inntrykk. Her kommer vår versjon av studieturen til Israel og Palestina våren 2014.

Cecilie skriver:
Minimum to møter  - gjerne tre! - hver eneste dag gir et sluttresultat der en kanskje ikke skjønner konflikten, men en skjønner hvor kompleks situasjonen mellom Israel og Palestina er. Det vi endte opp med å snakke om hver eneste kveld var verdien av kritisk tenking – hvem har mest rett av alle de ulike versjonene vi fikk høre om konflikten vi hørte?

I følge det israelske utenriksdepartement er ikke vann en del av denne konflikten. I den grad palestinere på Vestbredden ikke har tilgang til like mye vann som bosetterne eller den jevne israeler i for eksempel Tel Aviv, skyldes det de palestinske selvstyremyndighetene og at de ikke ønsker at sin befolkning skal ha fri tilgang på vann. Dette ble et tema vi tok opp i ulike fora. I følge Kirkens Nødhjelp er utenriksdepartementets versjon en for enkel måte å avskrive et stort problem på. Kirkens Nødhjelp stresset at det er liten tvil om at palestinernes knappe vannressurser er en del av det strategiske spillet i konflikten og også en stor del av en potensiell fredsprosess. Tilgang på vann er i følge dem definitivt en del av denne konflikten.

I følge enkelte bosettere er ikke bosettingene i veien for en fredsprosess, de er snarere en naturlig del av en fredsprosess og vil kanskje til og med gjøre fredsprosessen enklere. Hvorfor? Fordi de har så godt forhold til sine naboer, og tenker ikke på nevnte naboer som fiender overhodet. Dette er de naboene som er gjerdet ute fra bosettingen, og som har mistet sitt land til fordel for store, frodige bosettinger. Ved flere av møtene våre med palestinere på Vestbredden er historien helt motsatt – det kan ikke bli fred hvis bosettingene får bli, og får lov til å fortsette å ekspandere slik de gjør i dag. Dette hørte vi av palestinere i Betlehem og av palestinere i Yanoun. Fellesbetegnelsen for dem er at de begge har papirer på eierskap av den jorda de nå ikke lenger har tilgang til. Nettopp på grunn av bosettingene som er veien til fred, i følge amerikaneren Bob Lang som vi møtte i Efratbosettingen utenfor Bethlehem.

Og slik gikk i grunn dagene på denne turen. Historier og mothistorier. Og studenter som er blitt mer kildekritiske enn de var før de dro.

Hilde skriver:

Å reise rundt i Israel og på Vestbredden med Bjørknes-studenter er en god kandidat til nominasjon i kategorien «det beste ved jobben min». Å undervise i et program som heter Freds- og konfliktstudier kan være frustrerende, all den tid det blir mye teori og lite praksis. Studieturen vår til Midtøsten er så til de grader praksis. Å observere hvordan studentene tar inn over seg inntrykk og kritisk sammenligner offentlig informasjon med egne inntrykk, er rett og slett veldig meningsfylt.

Å reise i det såkalte hellige land er en øvelse i kildekritikk, som Cecilie skriver. Det er også en øvelse i subtil kopling. Vår hyggelige vertinne som møter oss i det israelske utenriksdepartementet ser forskrekket ut når jeg forteller at vi bor i Øst-Jerusalem (den palestinske delen av Jerusalem), og anbefaler med en gang at vi tar en tur til «City of David». Hva er koplingen? «City of David» er et kontroversielt arkeologisk prosjekt som skal grave ut det som sies å være «Davids by» som ifølge jødisk tradisjon er der Kong David etablerte et hovedsete i bronsealderen. Og hvor ligger så denne historiske byen? Tydeligvis under en palestinsk bydel ved navn Silwan, hvis innbyggeres hus blir ødelagt av selve gravingen av tuneller under husene deres, eller revet ned slik at det arkeologiske prosjektet kan fortsette. Den «arkeologiske parken» utvides stadig, og fokuserer kun på jødisk bibelsk historie. Den fokuserer ikke på annen historie som for eksempel muslimsk eller kristen historie. Med andre ord: Jerusalem er jødisk.

Israelsk UD ligger for øvrig i Jerusalem, som jo altså da Israel hevder skal være sin hovedstad, og ikke i Tel Aviv, der alle de utenlandske ambassadene ligger siden Jerusalem er ulovlig annektert i henhold til internasjonal rett. Bonuskopling: Det israelske justisdepartementet, som for tiden ledes av sentrumspolitiker Tzipi Livni (også kjent som statsminister Benjamin Netanyahus fredsforhandler dette siste året) ligger laglig til midt i Øst-Jerusalem (også kjent som den framtidige hovedstaden til den potensielle framtidige palestinske staten).

Turen er også en øvelse i forskrekkelse. Eller mer korrekt, en øvelse i ikke å vise ens forskrekkelse. Man øver seg på ikke å vise forskrekkelsen over at to IDF soldater ved Qalandia checkpoint mellom Ramallah og Jerusalem går inn i bussen vår og leende beordrer oss ut av bussen – med all bagasje – for å gå på fote gjennom checkpoint. En avgjørelse som vil bety ca. 3 timer i kø for vår del (mens vår neste avtale venter forgjeves). Om de ler av oss eller ikke er umulig å vite. De snakker hebraisk. Hebraisk er for øvrig språket som gjaller ut av høyttalerne ved alle checkpoints, uten at palestinerne eller internasjonale forstår så mye av ordrene som blir gitt.

En forsøker ikke å vise ens naive forskrekkelse over segregerte Hebron, der palestinere bor med gitter foran vinduene og henger opp netting for å beskytte gaten i gamlebyen mot søppelkasting fra bosetterne som bor høyere opp. Man forsøker å skjule forskrekkelsen over den ortodokse rabbineren som leder en anti-sionistisk organisasjon, når han sier ting som at jødene burde dra tilbake til der de kom fra, og at sionister ikke er jøder.

Man klarer ikke å skjule forskrekkelsen over den daglige usikkerheten landsbyboerne i Yanoun lever i, en fysisk usikkerhet skapt av bosettinger på hver åstopp rundt hele landsbyen. På grunn av fysiske angrep fra bosetterne (og mer kreative innslag som at bosetterne lar hundene sine bade i vannbrønnen i Yanoun) må det alltid være representanter fra EAPPI tilstede i landsbyen. Ikke fordi de kan forhindre angrep, men fordi de kan ta bilder og spre informasjon til resten av verden.

For meg personlig betyr en reise i det såkalte hellige lang en rekke uhellige tanker. Særlig trekkes tankene alltid til sangen om bakvendtland, der alt går an, samt boken 1984 av George Orwell. Ønsker du å forstå hva det betyr, er det bare en ting å gjøre: reis og se med dine egne øyne.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vi takker for en flott tur, med en veldig god studentgruppe, og gleder oss allerede til neste år.

Hilsen Hilde og Cecilie

Visste du at Bjørknes Høyskole tilbyr Norges eneste bachelorgrad i freds- og konfliktstudier? Sjekk ut våre Facebooksider. 

Hei alle sammen!

Her kommer en litt forsinket oppdatering fra dag 8 i Palestina, men bedre sent enn aldri! På programmet denne dagen sto et møte med Holy Land Trust og Badil Resource Center for Palestinian Residency and Refugee Rights før vi skulle ta turen ned til Aida Refugee Camp. På Holy Land Trust fikk vi en oppdatering på hva denne organisasjonen jobber med, og vi fikk en oppdatering på konflikten mellom Israel og Palestina. I løpet av turen har vi fått utrolig mange sider av hva denne konflikten handler om, samtidig som at mange historier er veldig like, men på Holy Land Trust fikk vi en dypere psykologisk versjon av konflikten. Her fikk vi høre at det Israel gjør mot Palestina kan forstås ved å analysere mentaliteten til israelere som vokser opp i landet i dag. De opplevde ikke holocaust fysisk, men de lærer om holocaust gjennom familiehistorier, på skolen og ellers i oppveksten. Dette fører til frykt i den grad at israelerne tenker at de er helt alene i verden og alle andre er en trussel for deres eksistens.

Etter lunsj dro vi til Badil-senteret, hvor vi ble mottatt i et veldig varmt rom. Denne organisasjonen arbeider for å fremme og forsvare rettighetene til palestinske flyktninger samt internt fordrevne palestinere. På dette møtet fikk vi et veldig interessant foredrag, og det kom som et sjokk når vi fikk høre hvor mange mennesker som lever på flukt eller som en flyktning i Palestina. I følge Badil’s statistikk så er 66% av palestinerne flyktninger, altså 7 av 11 millioner palestinere lever som flyktninger i dag. Vi fikk videre høre at dette ikke bare er flyktninger fra 1948, men til og med i dag (2014) ser man at mennesker blir flyktninger i denne konflikten.

                                            

                                           Bildene: Aida Refugee Camp

Senere på dagen tok vi turen til Aida Refugee Camp. I dag inneholder flyktningleiren mer enn 4700 mennesker som er bosatt på 277 boenheter. Hovedinngangen til Aida Refugee Camp er merket med en stor nøkkel. Nøkkelen er et symbol på ”retten til å returnere” til deres hjem - de som måtte flykte i 1948 fikk bare tid til å ta med nøkkelen sin. Mange palestinske byer og landsbygder ble tilintetgjort for å forhindre at de palestinske flyktninger vendte tilbake til deres hjem. Våres kjære og pratsomme guide, Osama, viste oss rundt i flyktningleiren. Mange områder her inne var dekket av kunstverk som omhandler konflikten.

Her er et klipp om Aida Refugee Camp: https://www.youtube.com/watch?v=rJVbERRIcUs

Bildene: Aida Refugee Camp

Etter en rundtur i flyktningleiren, gikk turen videre langs muren som skiller Israel og Palestina. De fleste i klassen ble preget av tegningene og fortellingene på muren, som illustrerer både konflikten, håpet og ønskene for fremtiden. Guiden tok oss deretter med til en butikk, for å kjøpe is igjen (tror han er glad i is). Når karbohydratlageret hadde fått sitt påfyll av is, gikk turen til Hind Khoury som fortalte oss om den politiske situasjonen i Palestina, samt hvordan det er å bo i Palestina etter forholdene.   

       

  

                                                                                                               

Det var nok en læringsfull dag med mange nye inntrykk og gleder!

Dagens Gullkorn fra Anonym: ”Jeg skal smøre meg selv inn med Hummus og ta på meg selv!”

Dagens Vits fra guiden: ”Who is the worst guide?” ”Moses, he led the people in the desert for 40 years!”

Klem fra Karianne og Victoria.



Visste du at Bjørknes Høyskole tilbyr Norges eneste bachelorgrad i freds- og konfliktstudier? Sjekk ut våre Facebooksider. 

En hyllest til maten!

Det har nog få undgått att maten har varit ett hett tema under turen till Palestina. Det är få ord, om ens några som kan beskriva den ofattligt goda maten vi har fått äran att avnjuta, under 12 dagar i Palestina/Israel. Även om det är svårt att beskriva maten med ord så har det haglat ut ord som, exemplariskt, fantastisk, magiskt och otroligt, som ger en nog så levande beskrivelse av alla goda smaker vi har fått njuta av. Därför är det på sin plats att maten får sin sida i FK-bloggen. I Tanzania lades mycket energi på klagandet av maten (inklusive mig), i Palestina öppnades en ny värld. Sebastian och Andreas förde en daglig humus-skala, där dagens humus betygsattes, något som visade sig vara en svårare uppgift än vid första antagandet. Den ena humusen toppade den andra, men trots det följde vi spänt med på grabbarnas skala, där ingen humus någonsin hamnade på botten-skalan (då förstår ni kvaliteten). Varje dag så korades nya favorit-restauranger och maträtter, men om EN absolut favorit skall koras, så måste det vara Abu Shanab i Bethlehem. Dels för att maten var magisk, men också det bildliga uttrycket Andreas gav när han fick en köttbit i munnen. Sakta lutade han sig tillbaka, slöt ögonen och njöt av varje tugga. Det i sig, säger väl egentligen allt! Kort och gott kan vi summera med att, inte bara vara det en oförglömlig resa fagligt sätt men också i matens väg. Med alla starka intryck vi ofta satt med på kvällen från dagens möten, så var det av stor uppskattning att kunna få sitta samlade tillsammans på kvällen och avnjuta sådan fantastisk mat.

Avslutningsvis är det på sin plats att ta av sig hatten och tacka för denna magiska resa!

Stort tack till Hilde, Cecilia och Bjørknes Høyskole som har lagt ner så mycket tid och energi på att detta skall bli en oförglömlig resa för oss! Jag kan gladeligen meddela att ni har lyckats ypperligt med att skapa minnen vi sent kommer att glömma...

Gläd er till turen, ni som skall åka nästa år :)!

Hina



Visste du at Bjørknes Høyskole tilbyr Norges eneste bachelorgrad i freds- og konfliktstudier? Sjekk ut våre Facebooksider. 

Into the Palestinian Wild

Vår andre uke startet med en fin og avslappende hiking tur til Battir. Vi vandret gjennom grønne oliventrær og snek oss inn i mørke huler som tidligere ble brukt som hjem. 

Fremme i Battir, en time før forventet, ble det stor lykke i gruppen når vi fant en kiosk hvor vi kunne kjøpe is. 

Videre vandret vi gjennom landsbyen frem til vi fant naturlig kildevann og en liten søt kameleon. 

Deretter dro vi for å kjøpe kebab til lunsj før vi skulle til Al Quds Universitet der vi blant annet besøkte et museum for palestinske politiske fanger. Før det rakk vi til og med en svipptur innom den palestinske bankens museum for nasjonal kunst. 

Hilsen Serena og Emeline



Visste du at Bjørknes Høyskole tilbyr Norges eneste bachelorgrad i freds- og konfliktstudier? Sjekk ut våre Facebooksider. 

Shalom aleikum!

Onsdag 7. mai (nest siste dag med fullt program!) startet med en busstur til Dødehavet og Jericho, angivelig verdens eldste by. Dødehavet er et naturlig spa hvor det er tydelig merket forbudt å sprute vann, svømme på magen og dykke. Pga det ekstremt høye saltinnholdet og medfølgende oppdrift risikerer mange å sprelle for livet med ansiktet under vann hvis de legger seg ut på magen og underkroppen flyter for høyt. Heldigvis er det badevakter som påser at alt gå riktig for seg ved å rope "keep calm, turn around" til de som ikke har lest skiltet. Saltgjørmen ble utnyttet på forskjellige måter, men peelingeffekten kan være uheldig for norsk vinterhud i den nådeløse solen noen hundre meter under havoverflaten.

Etter en kort illusjon om varig strand og sol måtte noen strebere i tillegg opp på fjellet hvor Jesus angivelig ble fristet av djevelen - The Mount of Temptation. Et fjell med god utsikt over Jordandalen men som tilfeldigvis også har en viktig funksjon for det israelske forsvaret, noe som gjorde at gondolheisen bare går opp til et kloster halvveis opp.

Akkurat når mange trodde de begynte å få en viss oversikt over konfliktbildet her i det hellige land, ble ting snudd på hodet igjen. I Mea Sharim møtte vi Rabbi Hirsch, en ultraortodoks jødisk leder for Naturei Karta. Dette er en anti-sionistisk organisasjon som hevder at sionister i stor grad ikke er ekte jøder, og motarbeider staten Israel, da Messias ikke har ankommet jorden enda. Til min store overraskelse skulle rabbiens verden på dommedag være åpen for alle mennesker, inkludert homofile og andre trosretninger. Verdt å huske; rabbiens konspirasjonsteori om at Herzl sto i ledtog med nazi-Tyskland om Holocaust for å sikre seg oppprettelsen av staten Israel. Dette burde visstnok ikke komme som noen overraskelse for de som har lest litt historie (Kildeliste søkes umiddelbart).

Dagens sitat: "Shalom aleikom" - Serena

Hilsen Sebastian



Visste du at Bjørknes Høyskole tilbyr Norges eneste bachelorgrad i freds- og konfliktstudier? Sjekk ut våre Facebooksider. 

Visuell matblogg

Visste du at Bjørknes Høyskole tilbyr Norges eneste bachelorgrad i freds- og konfliktstudier? Sjekk ut våre Facebooksider. 

Dag 6. Hot day in Bethlehem!

Dagen startet med å dra opp til Bob the settler i Efrat, for å ta en titt på bosetningene og diskutere Israel/Palestina konflikten. Det var veldig spennende, og samtidig frustrerende. Å høre på en bosetter prate om hvor lovlige bosetningene er, og at jøder har rett til landet, og selvfølgelig den berømte Oslo-avtalen som i følge han ikke fungerte på grunn av palestinernes svik var ikke lett. Vi stilte han ganske mange kritiske spørsmål som han ikke svarte på.  Han endte alle svarene med Holocaust, og det sier vel sitt.  Da vi var ferdig der dro vi videre til Tent of Nations for å hjelpe til med litt hagearbeid og høre på hvordan livet  uten nok vann, strøm og stadig trakassering  fra israelske soldater om å forlate landområdet var.  Det gjorde et sterkt inntrykk på oss å høre hvordan de klarte å leve gjennom en slik hverdag ved å ha tro, håp, ikke-vold og kjærlighet som fokus.  Etter at vi hadde jobbet hardt under den stekende sola, dro vi tilbake til hotellet for å dusje og slappe av . Vi spiste middag  på en restaurant med en helt fantastisk utsikt og nydelig mat. Vi avsluttet en herlig kveld med å sitte rundt bålet og prate om livet, politikk, krig og fred og sånn.

Masalama, arak kariban!

Dagens gullkorn:

Det må være fra selveste Bob the settler og hans argumenter på hvorfor bosetningene er lovlig under internasjonal lov:

(…) There were no act of aggression, because there were no sovereign State (…)  We did not throw anybody out and we did not force anybody in, and therefore the settlements are legal (…)

-Azra og Jenneba



Visste du at Bjørknes Høyskole tilbyr Norges eneste bachelorgrad i freds- og konfliktstudier? Sjekk ut våre Facebooksider.