For ikke så veldig lenge siden ble min aller første bok publisert.
Boka heter American Exceptionalism: An Idea that Made a
Nation and Remade the World og er basert på doktorgraden jeg skrev ved University
of Virginia. Men
boka er ikke copy+paste av doktorgraden, sendt til forlaget. Etter at jeg var
ferdig i Virginia har jeg jobbet videre med prosjektet og både kuttet ut ting
som var i doktorgraden og lagt til flere kapitler. Det tok fire og et halvt år
fra jeg var ferdig i Virginia til boka ble publisert. Dette er blant annet
fordi at jeg hadde en streng redaktør (også kjent som Nadim Khoury) som avviste
første fullstendige bokmanuskript og ba meg skrive på nytt. Det tok litt tid.
Så når jeg formaner alle dere studenter om at det er
kjempeviktig ikke å levere inn førsteutkast (på noe som helst, men særlig) av
et essay, så vet jeg av personlig erfaring at dette er sant. Chris liker å si
at man skriver ikke et essay (eller en bachelor oppgave, eller en bok, eller…)
man omskriver den. Og det er kanskje
det viktigste rådet vi kan gi dere når det kommer til hvordan produsere bra
skriftlig arbeid.
Men hva handler boka om? Jo, den handler om hvordan USAs nasjonale
identitet – kjent som eksepsjonalisme – har påvirket USAs utenrikspolitikk
gjennom historien. Jeg starter med 1600-tallet (bravo, du som nå tenkte, «men
da var ikke USA et eget land enda» - det er riktig, jeg viser at amerikansk
identitet ble påvirket av britisk imperialistisk identitet i kolonitiden) og
ender faktisk opp med Obama-administrasjonen. Så tidsperspektivet er relativt
langt, men så er jeg en av disse statsviterne som mener vi må kjenne historie
for å forstå politikk. Det er ikke alle statsvitere som er enig i det, men de
av dere som har tatt The United States in
the Middle East vet hva dette betyr.
Jeg argumenterer for at den amerikanske identiteten som
eksepsjonell har påvirket amerikansk utenrikspolitikk i en retning som jeg
kaller «unilateral internasjonalisme» - kontrastert med multilateral
internasjonalisme. Jeg argumenterer også i mot at USA noen gang har vært såkalt
«isolasjonistisk», selv om dette er en utbredt mening blant mange. Men mange
kan ta feil. Og det gjør de.
For ikke så lenge siden hadde jeg den ære å få lov til å
presentere boka på Litteraturhuset, i regi av Fulbright. Her
kan dere lese mer om det arrangementet. Selv om det var en fredagskveld, var
det mange Bjørknes-studenter som møtte opp, inkludert alumni. Det var skikkelig
moro å se, tusen takk til dere som kom! Alle dere andre, you’re all dead to me.