Turlederne avslutter

Nå har alle studentene fortalt om sine opplevelser og store og små inntrykk. Her kommer vår versjon av studieturen til Israel og Palestina våren 2014.

Cecilie skriver:
Minimum to møter  - gjerne tre! - hver eneste dag gir et sluttresultat der en kanskje ikke skjønner konflikten, men en skjønner hvor kompleks situasjonen mellom Israel og Palestina er. Det vi endte opp med å snakke om hver eneste kveld var verdien av kritisk tenking – hvem har mest rett av alle de ulike versjonene vi fikk høre om konflikten vi hørte?

I følge det israelske utenriksdepartement er ikke vann en del av denne konflikten. I den grad palestinere på Vestbredden ikke har tilgang til like mye vann som bosetterne eller den jevne israeler i for eksempel Tel Aviv, skyldes det de palestinske selvstyremyndighetene og at de ikke ønsker at sin befolkning skal ha fri tilgang på vann. Dette ble et tema vi tok opp i ulike fora. I følge Kirkens Nødhjelp er utenriksdepartementets versjon en for enkel måte å avskrive et stort problem på. Kirkens Nødhjelp stresset at det er liten tvil om at palestinernes knappe vannressurser er en del av det strategiske spillet i konflikten og også en stor del av en potensiell fredsprosess. Tilgang på vann er i følge dem definitivt en del av denne konflikten.

I følge enkelte bosettere er ikke bosettingene i veien for en fredsprosess, de er snarere en naturlig del av en fredsprosess og vil kanskje til og med gjøre fredsprosessen enklere. Hvorfor? Fordi de har så godt forhold til sine naboer, og tenker ikke på nevnte naboer som fiender overhodet. Dette er de naboene som er gjerdet ute fra bosettingen, og som har mistet sitt land til fordel for store, frodige bosettinger. Ved flere av møtene våre med palestinere på Vestbredden er historien helt motsatt – det kan ikke bli fred hvis bosettingene får bli, og får lov til å fortsette å ekspandere slik de gjør i dag. Dette hørte vi av palestinere i Betlehem og av palestinere i Yanoun. Fellesbetegnelsen for dem er at de begge har papirer på eierskap av den jorda de nå ikke lenger har tilgang til. Nettopp på grunn av bosettingene som er veien til fred, i følge amerikaneren Bob Lang som vi møtte i Efratbosettingen utenfor Bethlehem.

Og slik gikk i grunn dagene på denne turen. Historier og mothistorier. Og studenter som er blitt mer kildekritiske enn de var før de dro.

Hilde skriver:

Å reise rundt i Israel og på Vestbredden med Bjørknes-studenter er en god kandidat til nominasjon i kategorien «det beste ved jobben min». Å undervise i et program som heter Freds- og konfliktstudier kan være frustrerende, all den tid det blir mye teori og lite praksis. Studieturen vår til Midtøsten er så til de grader praksis. Å observere hvordan studentene tar inn over seg inntrykk og kritisk sammenligner offentlig informasjon med egne inntrykk, er rett og slett veldig meningsfylt.

Å reise i det såkalte hellige land er en øvelse i kildekritikk, som Cecilie skriver. Det er også en øvelse i subtil kopling. Vår hyggelige vertinne som møter oss i det israelske utenriksdepartementet ser forskrekket ut når jeg forteller at vi bor i Øst-Jerusalem (den palestinske delen av Jerusalem), og anbefaler med en gang at vi tar en tur til «City of David». Hva er koplingen? «City of David» er et kontroversielt arkeologisk prosjekt som skal grave ut det som sies å være «Davids by» som ifølge jødisk tradisjon er der Kong David etablerte et hovedsete i bronsealderen. Og hvor ligger så denne historiske byen? Tydeligvis under en palestinsk bydel ved navn Silwan, hvis innbyggeres hus blir ødelagt av selve gravingen av tuneller under husene deres, eller revet ned slik at det arkeologiske prosjektet kan fortsette. Den «arkeologiske parken» utvides stadig, og fokuserer kun på jødisk bibelsk historie. Den fokuserer ikke på annen historie som for eksempel muslimsk eller kristen historie. Med andre ord: Jerusalem er jødisk.

Israelsk UD ligger for øvrig i Jerusalem, som jo altså da Israel hevder skal være sin hovedstad, og ikke i Tel Aviv, der alle de utenlandske ambassadene ligger siden Jerusalem er ulovlig annektert i henhold til internasjonal rett. Bonuskopling: Det israelske justisdepartementet, som for tiden ledes av sentrumspolitiker Tzipi Livni (også kjent som statsminister Benjamin Netanyahus fredsforhandler dette siste året) ligger laglig til midt i Øst-Jerusalem (også kjent som den framtidige hovedstaden til den potensielle framtidige palestinske staten).

Turen er også en øvelse i forskrekkelse. Eller mer korrekt, en øvelse i ikke å vise ens forskrekkelse. Man øver seg på ikke å vise forskrekkelsen over at to IDF soldater ved Qalandia checkpoint mellom Ramallah og Jerusalem går inn i bussen vår og leende beordrer oss ut av bussen – med all bagasje – for å gå på fote gjennom checkpoint. En avgjørelse som vil bety ca. 3 timer i kø for vår del (mens vår neste avtale venter forgjeves). Om de ler av oss eller ikke er umulig å vite. De snakker hebraisk. Hebraisk er for øvrig språket som gjaller ut av høyttalerne ved alle checkpoints, uten at palestinerne eller internasjonale forstår så mye av ordrene som blir gitt.

En forsøker ikke å vise ens naive forskrekkelse over segregerte Hebron, der palestinere bor med gitter foran vinduene og henger opp netting for å beskytte gaten i gamlebyen mot søppelkasting fra bosetterne som bor høyere opp. Man forsøker å skjule forskrekkelsen over den ortodokse rabbineren som leder en anti-sionistisk organisasjon, når han sier ting som at jødene burde dra tilbake til der de kom fra, og at sionister ikke er jøder.

Man klarer ikke å skjule forskrekkelsen over den daglige usikkerheten landsbyboerne i Yanoun lever i, en fysisk usikkerhet skapt av bosettinger på hver åstopp rundt hele landsbyen. På grunn av fysiske angrep fra bosetterne (og mer kreative innslag som at bosetterne lar hundene sine bade i vannbrønnen i Yanoun) må det alltid være representanter fra EAPPI tilstede i landsbyen. Ikke fordi de kan forhindre angrep, men fordi de kan ta bilder og spre informasjon til resten av verden.

For meg personlig betyr en reise i det såkalte hellige lang en rekke uhellige tanker. Særlig trekkes tankene alltid til sangen om bakvendtland, der alt går an, samt boken 1984 av George Orwell. Ønsker du å forstå hva det betyr, er det bare en ting å gjøre: reis og se med dine egne øyne.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vi takker for en flott tur, med en veldig god studentgruppe, og gleder oss allerede til neste år.

Hilsen Hilde og Cecilie

Visste du at Bjørknes Høyskole tilbyr Norges eneste bachelorgrad i freds- og konfliktstudier? Sjekk ut våre Facebooksider.