Colombias internt fordrevne

Hvert år presenterer Flyktninghjelpen et flyktningregnskap. I år viser flyktningregnskapet dystrere tall enn noen gang. Med ‘noen gang’ menes tiden fra Flyktninghjelpen begynte arbeidet med å registrere antall flyktninger globalt – etter andre verdenskrig.

Et av landene med høyest antall registrerte mennesker på flukt er Colombia. Det er registrert minst 6 100 000 mennesker som er enten internt fordrevne eller flyktninger i Colombia. Bare Syria har et høyere tall. At Syria er øverst på listen vil ikke overraske mange, vi hører daglig om det som skjer i det borgerkrigsherjede landet. Colombia, derimot, kjenner vi lite til

.

Regionalt er Colombia øverst på flere lister. Det er det landet i Amerika som flest har flyktet fra, med sine 413 369 personer. Det er også det landet med flest internt fordrevne i regionen – 5 700 000 har forlatt sine hjem i Colombia. Totalt gikk både tallet på flyktninger og antall internt fordrevne opp i 2014 sammenliknet med tidligere år. Regional oppsummering fra Flyktninghjelpen slår fast at «konflikten i Colombia, narkovold og klimaendringer er de viktigste årsakene til at folk drives på flukt i Latin-Amerika. Et lyspunkt det siste året er at fredsforhandlingene mellom FARC-geriljaen og den colombianske regjeringen fortsetter på Cuba» (Flyktninghjelpen 2014:74).

Colombia har det siste året vært preget av en relativ optimisme til at den 50 år lange konflikten kan finne en løsning ved forhandlingsbordet. Samtidig så har det ikke vært noen våpenhvile under forhandlingsprosessen, og folk på landsbygda i Colombia fortsetter å bli fordrevet. «Kamphandlinger mellom væpnede grupper, trusler, overgrep som tvangsrekruttering av barn og seksuell vold, miner, utpressing og målrettede angrep på menneskerettighetsaktivister og lokale ledere er hovedårsakene til fordrivelsen» (Flyktninghjelpen 2014:77). Minoritetene rammes hardest; urfolk og afrocolombianere. I tillegg er urbaniseringstrenden veldig synlig i Colombia – internt fordrevne søker vanligvis tilflukt i byer. De flykter til de fattige delene av byene, og dermed ofte også de mest voldelige bydelene. Dette kan igjen føre til intern forflytting senere innad i samme by. Denne urbaniseringsproblematikken er en av flere globale trender i flyktningebildet. Det blir jevnt over flere flyktninger og internt fordrevne, klima og naturkatastrofer blir en stadig mer sentral årsaksfaktor til at mennesker må flykte, og det er en økende flukt til byene. At 63 % av verdens internt fordrevne kommer fra bare fem land (Syria, Colombia, Nigeria, DR Kongo og Sudan) viser hvor stort dette problemet er i de landene det gjelder.

42 av verdens 50 farligste byer ligger i Latin-Amerika, og det er narkokartellene og kriminelle bander som holder dødstallene oppe. Selv om narkokartellene har spredd seg noe de siste årene, har de tradisjonelt holdt seg i Colombia og Mexico. Optimismen knyttet til fredsforhandlingene i Colombia har å gjøre med enigheten de har fått til rundt viktige temaer som landbruksreform, FARCs fremtid som politisk organisasjon og narkotikapolitikken. Samtidig er det en stor utfordring at den sterke høyresiden i landet, sammen med rike landeiere, er imot fredsprosessen. Så selv om prosessen er i gang, og de kanskje er nærmere en løsning enn de har vært på 50 år, så er det fremdeles langt igjen før det er trygt for disse millionene av mennesker å vende tilbake til sine hjem.



Visste du at Bjørknes Høyskole tilbyr Norges eneste bachelorgrad i freds- og konfliktstudier? Sjekk ut våre Facebooksider.