Obama og ISIL

Denne høsten har jeg fått tildelt den interessante oppgaven å undervise i «Terrorism and Counterterrorism», hvor vi ser på både hva fenomenet terrorisme egentlig er samt hvordan liberale, demokratiske stater utformer terrorbekjempelsesstrategier. Dette er en av grunnene til at det er veldig moro å jobbe på Freds- og konfliktstudier – for eksempel blir det helt legitimt at jeg midt i arbeidstida sitter på Cafe Christiania og lærer om jihadisme på et Civita frokostmøte. (Gratis frokost! En gang fattig student, alltid fattig student.)  I neste uke får vi besøk av en av paneldeltagerne på frokostmøtet, Thomas Hegghammer, som skal gi oss enn innføring i det han kaller voldelig islamisme. Videre i semesteret vil vi få mange flinke gjesteforelesere fra Forsvarets Forskningsinstitutt og Institutt for Forsvarsstudier, og jeg vil få boltre meg i et dypdykk i USAs terrorbekjempelsesstrategier siden 11. september 2001 når jeg skal undervise i meget aktuelle og vanskelige temaer som overvåkning, tortur og den vanskelige balansen mellom liberale demokratiske verdier og det å trygge sine egne borgere mot terrorangrep.

I USA er det nå – som vanlig – en debatt hvor høyresiden anklager President Obama for ikke å gjøre nok for å bekjempe terror. Mens Obama holder steinhardt på sin – for øvrig meget konsekvente – ikke-militære (ikke-)strategi – hører man fra haukene i Det republikanske partiet at dette jo er veien til fortapelsen. (For øvrig, grunnen til at jeg skriver at Obama har en ikke-strategi overfor ISIL er at han i en pressekonferanse den 28. august sa at han ikke hadde noen strategi overfor ISIL.) Obama somler som en ekte akademiker og ønsker helt åpenbart ikke å forhaste seg. Han har hele tiden holdt fast på det medisinske prinsippet «Primum non nocere» («først av alt, skad ikke») og mener tydeligvis at militær intervensjon som oftest betyr mer trøbbel og dårligere langtidsutsikter for en varig løsning på hva det nå er utfordringen er.

Utfordringen i denne saken er, som Hegghammer og Anders Romarheim (som også gjester oss i høst!) diskuterte på møtet i dag, at det er vanskelig å vite om det koster mer å unnlate å gjøre noe enn det koster å gjøre noe. Med «koster» mener jeg grad av trussel mot vestlige interesser, og med «gjøre noe» mener jeg en eller annen form for militær aksjon, om dette skulle være spesialstyrker eller en Libya-lignende intervensjon. Obama (og Hegghammer) mener at man enda er der at det vil forverre situasjonen om man tyr til militærmakt, selv om det virker som om USA nå venter på at det skal bli internasjonal enighet om en slags koalisjon som kan «gjøre noe».

Kanskje får vi et slags signal på hvilken vei Obama – og derfor NATO – går nå på torsdag, når det store NATO-møtet avholdes i Wales. Følg med, studenter!

(PS! For en digresjon, sjekk ut følgende ramaskrik etter at Obama avholdt pressekonferansen jeg refererte til i bloggen iført en beige dress.)

-Hilde



Visste du at Bjørknes Høyskole tilbyr Norges eneste bachelorgrad i freds- og konfliktstudier? Sjekk ut våre Facebooksider.